-

Bekymring for barn og unge

Enten vi er foreldre, naboer, venner, eller jobber med barn og unge, vil mange av oss i løpet av livet komme opp i situasjoner der vi ser eller hører noe som får oss til å kjenne bekymring for barnet vårt, eller et barn eller en ungdom i nærmiljøet.

Kanskje har vi registrert at barnet/ungdommen

  • strever litt med lesing og skriving
  • mistrives på skolen eller i barnehagen
  • sliter med å få venner
  • vegrer seg for å spise
  • gjør seg dårlig forstått
  • har et spesielt usunt kosthold
  • mobber eller plager andre
  • mangler noen ferdigheter som en normalt kan forvente i en gitt alder (f.eks. snakke, gå, svømme, sykle, kle seg)

Eller kanskje ser og opplever vi signaler fra foreldre som gjør oss urolige for evnen deres til å være foreldre? Det kan være at de:

  • i stor grad lar andre hente og levere i barnehagen
  • ikke overholder avtaler
  • lukter alkohol
  • virker likegyldige til egen fremtoning
  • oppleves som spesielt usikre, irritable eller sårbare

Du er første skritt på vegen mot en løsning

Signalene som gjør oss urolige kan være høyst ulike, vage, diffuse og vanskelige å tyde.  Da er det lett å kjenne på egen usikkerhet: Har jeg observert rett? Kan jeg risikere å lage «en sak» ut av en bagatell? Bør jeg dele uroen min med andre?

Svaret på det siste spørsmålet er et rungende JA.

Som medmennesker skal vi bry oss og ta tak i denne bekymringen, og offentlig ansatte plikter å gjøre det. Vi skal ikke avvente eller sette vår lit til at andre fanger opp de samme signalene som oss. Kanskje er det bare du som ser barnet/ungdommen!

Gode hjelpemidler

BTI-veilederen beskriver hvordan vi skal gå fram for å avklare om det er grunnlag for bekymringen vi kjenner, samt en rekke konkrete verktøy. Fremgangsmåten og de tilhørende verktøyene er primært tiltenkt bruk i kommunale tjenester, men også privatpersoner kan ha nytte av dem. For eksempel kan  Observasjonsskjema for barn og unge , Signal på manglende trivsel , Skala for uro: barn og unge og Skala for uro: foreldre hjelpe deg å sette ord på og definere bekymringen du opplever.

Ansatte som arbeider med barn og unge bør være oppmerksomme på tegn og signaler som gir grunn til bekymring for barn eller unge og dokumentere disse: Nasjonal faglig retningslinje

 

Barnevernet skal sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får rett hjelp til rett tid. Videre skal tjenesten bidra til at barn får gode og trygge oppvekstsvilkår.

Hvis du er bekymret for at et barn ikke får god nok omsorg, bør du melde fra til barneverntjenesten. Les mer om bekymringsmelding.

Det er forskjell på hvordan en melder bekymring som privatperson og som offentlig ansatt eller fagperson med meldeplikt. Her kan du lese mer om hvordan du kan melde bekymring.

 

Offentlig ansatte og fagpersoner med taushetsplikt kan ha plikt til å melde fra til barnevernet i kommunen. Meldeplikten inntrer først i de mer alvorlige tilfellene: når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker.

Meldeplikten inntrer først når du har grunn til å tro

  • at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt
  • at et barn har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og ikke kommer til undersøkelse eller behandling
  • at et barn med nedsatt funksjonsevne eller et spesielt hjelpetrengende barn ikke får dekket sitt særlige behov for behandling eller opplæring
  • at et barn blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel

Meldeplikten inntrer også når et barn viser alvorlige atferdsvansker i form av alvorlig eller gjentatt kriminalitet, misbruk av rusmidler eller en annen form for utpreget normløs atferd.

Hvis du ønsker å drøfte en bekymring for å få hjelp til å vurdere om det bør meldes, kan du ringe mottaksteamet på tlf. 90 80 40 40 og drøfte saken anonymt. Når du som offentlig ansatt melder en bekymring, skal du som hovedregel opplyse om og gjennomgå meldingen med foreldrene/ungdommen. Unntaket er ved mistanke om vold/overgrep.

Familielivet består av store og små hendelser som kan gjøre barn til pårørende på ulike måter. Noen barn opplever at det skjer noe akutt med mamma, pappa, søsken eller andre nære personer en eller flere ganger i løpet av oppveksten. For andre er det å være pårørende en del av hverdagen.

Det er vanligst å tenke på barn som pårørende når foreldre eller søsken er syke som følge av psykisk sykdom, fysisk sykdom eller en skade. Men, det finnes også andre årsaker til at barn opplever at hverdagen blir vanskelig, og de kan kalles pårørende. For eksempel opplever mange barn at foreldre misbruker alkohol eller andre rusmidler. Barn er også pårørende når noen av de nærmeste dør. Andre barn opplever belastninger i hverdagen ved samlivsbrudd, eller når familien er fattig. Flere barn enn vi tror opplever å være vitne til vold i familien. Noen har en forelder som sitter i fengsel. ​​​

De fleste barn som er pårørende blir godt ivaretatt og klarer seg bra. Likevel kan noen utvikle egne problemer. Problemene kan melde seg i oppveksten, eller komme til syne i voksen alder. Å være pårørende kan bidra til at barn opplever angst, depresjoner, atferdsvansker, konsentrasjonsvansker eller frafall fra skole og utdanning.

Ingen kan med sikkerhet si at et barn kommer til  utvikle egne problem, men vi vet at det å være pårørende kan føre til vansker. Vi vet også at sannsynligheten for å utvikler egne problem øker dersom barnet blir utsatt for flere belastninger samtidig.

Det er ikke alltid enkelt å vite om eget barn er pårørende. Disse tre spørsmålene kan kanskje hjelpe deg å finne ut om ditt/dine barn kan regnes som pårørende:

  1. Hvilken relasjon har barnet til den det gjelder? Gjelder det nær eller fjern familie? Har de mye kontakt? Gjelder det noen som betyr mye for barnet?
  2. Hvordan er barnet påvirket av det som skjer? Har barnet sett eller opplevd noe? Endres de vanlige rutinene? Har hverdagen endret seg?
  3. Hvilke belastninger er barnet utsatt for? Har barnet opplevd noe du tror kan være vanskelig? Har barnet vist reaksjoner du tror handler om å være pårørende?

Dersom det er vanskelig å svare på spørsmålene, kan det være nyttig å tenke på, eller spørre, hva barnet selv vil svare.

 

Sammen med lokalt politi har kommunen utarbeidet Veileder ved bekymring for radikalisering og voldelig ekstremisme. Veilederen gir informasjon om hvordan en kan møte, forebygge og følge opp radikalisering og utvikling av voldelig ekstremisme. Den er særlig tiltenkt ansatte i offentlige tjenester, private og offentlige arbeidsgivere, samt ledere i frivillige lag og organisasjoner. Men, den er også relevant for innbyggerne ellers.

Målet er å fange opp personer i risikosonen så tidlig som mulig og møte dem med tiltak som virker.

Her finner du mer informasjon.

Vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet, og utgjør et omfattende samfunns- og folkehelseproblem.

Vold i nære relasjoner handler om vold der voldsutøver og voldsutsatt er knyttet til hverandre ved nære familiebånd, står i et avhengighetsforhold til hverandre, eller på annen måte betyr mye for hverandre i hverdagen.

«Barn og voksne skal ikke leve i utrygghet i sine hjem i frykt for personer de i utgangspunktet anser som sine nærmeste. Vi kan ikke godta at for noen er borte best fordi vold gjør hjemmet til et farlig sted. Alle skal ha frihet til å leve trygge liv.» Fra: regjeringens handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner Frihet fra vold (2021-2024).

 

Kommunene Aukra, Gjemnes, Hustadvika, Molde, Rauma, Sunndal og Vestnes har laget felles Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2021-2025

Her finner du Mer informasjon.

 

 

Trygt og godt barnehagemiljø

Barnehager skal sørge for at barna har et trygt og godt miljø i barnehagen, og har plikt til å følge opp dersom dette ikke er tilfelle.

Plikt til å sikre at barnehagebarna har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø: Lov om barnehager (barnehageloven)

Livet&sånn gir hjelp til å arbeide med konfliktløsing og mobbing i barnehagen.

Trygt og godt skolemiljø

Skoler har plikt til å sikre at elever har et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) §9A, Elevane sitt skolemiljø

I arbeid med 9A-saker er det ifølge Opplæringsloven skolen som har ansvaret for aktiviteten og handlingsplanen som skal utarbeides til hjelp for barnet/ungdommen. Ulike hjelpetjenester vil være et supplement til skolens arbeid, men kan ikke overta ansvaret som skolen har.

Skolefravær:

Årsakene til skolefravær er ofte sammensatte. Det er aldri elevens skyld. Å føle skyld hjelper hverken de voksne eller barnet.

Noen elever med bekymringsfullt skolefravær kan ha andre utfordringer, som for eksempel angst, depresjon, sosiale vansker, dårlig stressmestring eller annet. Det kan også være forhold på skolen eller hjemme som krever ekstra tilpasninger. Dette er ting det må tas hensyn til når man skal lage et opplegg for det enkelte barnet.

Elever med nevroutviklingsforstyrrelser som ADHD, Tourettes syndrom og autisme har ofte komplekse og sammensatte utfordringer. Det kan føre til høyt stressnivå og utfordringer med å delta på skolen. Blir det ikke tilrettelagt for disse elevene, står de i fare for å utvikle skolefravær.

Barn og unges helseteneste gir mer informasjon om hvordan du går fram dersom du lurer på om barnet/eleven kan ha noen av de vanligste psykiske helseplagene; angst og bekymring, autismespekterforstyrrelse, bekymring for barn 0-3 år, kroppslig uro og oppmerksomhetsvansker, spisevansker og spiseforstyrrelser, triset følelser og depresjonsplager, vold, overgrep og omsorgssvikt.

For ansatte i Molde kommune: En skole for alle! -plan for tilpasset opplæring i moldeskolen (Compilo)

Tilbud i Molde kommune:

Barneblikk er et lavterskeltilbud for familier som venter barn eller nylig har blitt foreldre, der forventingene blandet med usikkerhet i forhold til foreldrerollen, og/eller familien er berørt av utfordringer knyttet til rusmiddelbruk og/eller psykisk helse.

Familievernkontoret er et gratis lavterskeltilbud der par, familier og foreldre kan få hjelp med alt fra små hverdagsproblemer til konflikter og kriser. Familievernkontorene tilbyr rådgiving, veiledning, kurs og samtalegrupper. Foreldre som går gjennom samlivsbrudd, må gjennom obligatorisk mekling på familievernkontoret og lage en foreldresamarbeidsavtale. Tilbudet er gratis og trenger ingen henvisning.

Ungdomsteamet tilbyr oppfølging av barn og unge fra 13-23 år med lette til moderate psykiske helseplager og/eller utfordringer med rus eller alkohol. Her kan du få helsehjelp uten henvisning fra fastlege eller andre, og uten lang ventetid. Tilbudene er gratis.

Fleksibelt, oppsøkende behandlingsteam (FACT Ung) er et tiltak for å tilby helsehjelp til barn og unge mellom 13-24 år, som av ulike årsaker ikke kan nyttiggjøre seg av ordinære, stasjonære tjenester. Teamet tilbyr samordnet hjelp og oppfølging fra både spesialisthelsetjenesten og kommunen.

 

Barn og unges helseteneste gir mer informasjon om hvordan du går fram dersom du lurer på om barnet/ungdommen kan ha noen av de vanligste psykiske helseplagene; angst og bekymring, autismespekterforstyrrelse, bekymring for barn 0-3 år, kroppslig uro og oppmerksomhetsvansker, spisevansker og spiseforstyrrelser, triset følelser og depresjonsplager, vold, overgrep og omsorgssvikt.

Ulike utfordringer kan hos små barn først vise seg som forsinkelser i utvikling av motoriske ferdigheter og språk. Barnehage, skole, ergo- og fysioterapitjeneste, helsestasjon/skolehelsetjeneste og fastlege kan kartlegge og anbefale ev. videre oppfølging.

Når utfordringer er avdekket kan ulike kommunale tjenester, i tillegg til barnehage og skole, bistå. For eksempel:

Rutiner dersom barn/ungdom med et annet morsmål enn norsk har vansker eller svak læringsframgang som indikerer lærevansker: Prosedyre for  henvisning av minoritetsspråklige til PPT

Du kan alltid kontakte helsestasjonen eller helsesykepleier på skolen dersom du har spørsmål.

Ved bekymring for omsorgen for barnet/ungdommen, se eget tema lenger oppe på denne siden.

Dersom barnet/ungdommen skal henvises til videre utredning i spesialisthelsetjenesten (sykehus, BUP, barnehabilitering) er det som hovedregel fastlege som henviser, helst med vedlegg fra aktuelle tjenester barnet/ungdommen har kontakt med.

  • Barn og unges helseteneste gir mer informasjon dersom en lurer på om barnet/ungdommen kan ha noen av de vanligste psykiske helseplagene; angst og bekymring, autismespekterforstyrrelse, bekymring for barn 0-3 år, kroppslig uro og oppmerksomhetsvansker, spisevansker og spiseforstyrrelser, triset følelser og depresjonsplager, vold, overgrep og omsorgssvikt.
  • Habilitering barn og ungdom (HABU) gir tverrfaglig tilbud til barn og unge 0 – 18 år med nedsett funksjonsevne, som følgje av medfødde eller tidlig erverva tilstander, skader i nervesystem eller bevegelsesapparat.

Molde kommune har ulike tilbud til barn, ungdom og familier med utfordringer knyttet til kriminalitet. Blant annet har vi et tett samarbeid med politiet, men også familievernkontor og konfliktrådet.

Politikontakt – Terje Holen 47799169

Konfliktråd – Inger Lise Sevaldsen 489 50 514/ Konfliktrådet Møre og Romsdal (konfliktraadet.no)

Familivernkontoret – Steinar Sunde (Familievernkontoret Romsdal | Bufdir)