Enten vi er foreldre, naboer, venner, eller jobber med barn og unge, vil mange av oss i løpet av livet komme opp i situasjoner der vi ser eller hører noe som får oss til å kjenne bekymring for barnet vårt, eller et barn eller en ungdom i nærmiljøet.
BTI-veilederen beskriver hvordan vi skal gå fram for å avklare om det er grunnlag for bekymringen vi kjenner, samt en rekke konkrete verktøy. Fremgangsmåten og de tilhørende verktøyene er primært tiltenkt bruk i kommunale tjenester, men også privatpersoner kan ha nytte av dem. For eksempel kan Observasjonsskjema-BTI , Signal på manglende trivsel , Skala for uro: barn og unge og Skala for uro: foreldre hjelpe deg å sette ord på og definere bekymringen du opplever.
Ansatte som arbeider med barn og unge må kjenne til risiko- og beskyttelsesfaktorer og være oppmerksomme på tegn og signaler som gir grunn til bekymring for barn eller unge og dokumentere disse.
Råd og støtte til barn, unge og familier – Hva kan en bekymring være, og hvem kan jeg kontakte?
Avvergingsplikt: I Norge har vi en lovpålagt plikt til å handle når vi får kjennskap til alvorlige lovbrudd som drap, voldtekt, vold i nære relasjoner eller seksuelle overgrep mot barn. Denne plikten kalles avvergingsplikten, og den gjelder alle – både deg som jobber med mennesker og har taushetsplikt, og deg som privatperson. Mer informasjon om avveringsplikten finner du på plikt.no