Bedre Tverrfaglig Innsats, BTI-modellen, er en samhandlingsmodell som beskriver den sammenhengende innsatsen i og mellom tjenester rettet mot gravide, barn, unge og familier som det er knyttet en uro eller bekymring til. BTI-modellen skal bidra til tidlig innsats, samordnede tjenester og medvirkning.
Tidlig innsats handler om å forebygge mer, og å oppdage utfordringer og gi riktig hjelp så tidlig som mulig. Målet er å fange opp sårbarheter og risikofaktorer hos barn, unge og familier, eller i miljøet rundt dem, på et tidlig tidspunkt, og sette inn tiltak som kan forebygge en negativ utvikling eller økte utfordringer.
Samordnede tjenester betyr at tjenester skal samarbeidet og sikre framdrift i arbeidet for å hjelpe barn, ungdom og familier med utfordringene. Kommunen har samordningsplikt når samarbeid er nødvendig for å gi barnet eller ungdommen et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Alle er likeverdige deltakere med ulik kompetanse som skal bidra for å finne gode løsninger. Med en klar struktur bidrar BTI-modellen til styrket samhandling mellom tjenester, slik at de jobber målrettet, effektivt og helhetlig – og uten at det oppstår avbrudd i oppfølgingen.
Medvirkning inkluderer både brukermedvirkning og foreldreinvolvering.
Brukermedvirkning kan foregå på individ-, tjeneste- og systemnivå. Brukermedvirkning på individnivå omhandler den enkelte sin rett og mulighet til å ha innflytelse i egen sak og på eget tjenestetilbud.
Prinsippene om barnets beste og barns rett til å bli hør er nedfelt i Barnekonvensjonen, art. 12, som er tatt inn i norsk lov gjennom menneskerettsloven. Grunnleggende prinsipper er også tatt inn i Grunnloven og i en rekke særlover, som forvaltningsloven, pasient- og brukerrettighetsloven, helse- og omsorgstjenesteloven, barnelova, barnevernsloven, opplæringslova, barnehageloven, Dersom intern norsk rett er i strid med barnekonvensjonen, er det bestemt at barnekonvensjonen går foran.
Foreldreinvolvering handler om at foreldre/foresatte i utgangspunktet alltid skal være en del av løsningen. Tjenestene skal involvere foresatte på et tidlig tidspunkt etter at uroen eller bekymringen for barnet har oppstått, og samhandle med foresatte gjennom hjelpeprosessen. Foreldreinvolvering innebærer også at foresatte på eget initiativ kan involvere kommunale tjenester dersom de er bekymret for egne eller andres barn.
Involveringen av foreldre har både en etisk og faglig begrunnelse. Den etiske dreier seg om å respektere det overordnede ansvaret foresatte har for barnet. Det faglige dreier seg om at foresatte ofte er en avgjørende aktør, og hjemmet en viktig arena, i det forebyggende arbeidet med barn og unge.
Molde kommune benytter digital stafettlogg for samarbeid og samordning mellom foresatte og tjenester.
BTI består av en grunnmodell med tilhørende handlingsveileder, verktøy og kompetansen til de ansatte.
Grunnmodellen i BTI beskriver hvordan samhandlingen kan legges til rette på fire forskjellige nivåer, avhengig av omfanget på vanskene og tallet på aktører som er involvert:
Nivå 0: Uroen blir definert. Det avklares om det er grunnlag for uroen/bekymringen og behov for oppfølging eller ikke.
Nivå 1: Beskriver samarbeidet mellom en tjeneste, foresatte og eventuelt barnet for å finne en løsning og sette i verk tiltak innenfor tjenesten og/eller i familien/hjemmet.
Nivå 2: Beskriver et enkelt tverrfaglig samarbeid mellom to tjenester, foresatte og eventuelt barnet, for å arbeide med utfordringen. Barnet/familien har tiltak fra to tjenester/avdelinger.
Nivå 3: Beskriver et mer omfattende tverrfaglig samarbeid mellom tre eller flere tjenester, foresatte og eventuelt barnet, for å arbeide med utfordringen. Barnet/familien har tiltak fra tre eller flere tjenester/avdelinger.
Målet for alle nivåene er å fremme positiv utvikling.
Nivåene og tjenestene i grunnmodellen er bundet sammen gjennom en samarbeidsstruktur som er basert på at en av tjenesteyterne til en hver tid er stafettholder. Stafettholderen har ansvar for å samordne tjenestetilbudet, og at arbeidet blir dokumentert i stafettloggen.
Handlingsveilederen (BTI-veilederen) viser hvordan vi skal gå fram steg for steg når vi er bekymret for gravide, barn, unge og deres familier.
Verktøy er konkrete hjelpemidler som benyttes som et utgangspunkt for arbeidet. Verktøyene er ment som hjelp i arbeidet med å definere uroen for barnet, forberede og gjennomføre samtaler, i samarbeid med barn, unge og foresatte, og i det tverrfaglige samarbeidet.
Kompetanse
En forutsetning for at vi kan bruke BTI-modellen, er at ansatte har to typer kompetanse:
- Kompetanse til å forstå og bruke samarbeidsstrukturene i BTI-modellen.
- Kompetanse til å utføre oppgavene som ligger innenfor de ulike prosessene i modellen. Dette innebærer at vi må ha evner til å oppdage gravide, barn, unge og familier som gir oss en uro eller bekymring, ferdigheter i å samtale med barn/unge og foresatte, og vi må være i stand til å gjøre oss nytte av hjelpetiltak og andre hjelpetjenester der dette er nødvendig.
Korus har utformet 20 casekort for aktuelle tjenester i kommunen. Disse kan brukes i opplæring og oppfrisking i bruk av BTI-veilederen.
BTI-modellen gir grunnleggende veiledning i hvordan ansatte skal handle dersom de undrer seg over eller bekymrer seg for et barn eller en ungdom.
BTI-veilederen inneholder verktøy som er nyttige i møte med barn, unge og familier, som observasjonsskjema, tips og veiledning i samtaler med barn og med foresatte, og informasjon om barn og unges rett til å medvirke.
BTI-veilederen inneholder også lenker til annen nyttig informasjon, eksempelvis Barn og unges helseteneste, Veileder ved bekymring for radikalisering og voldelig ekstremisme, Nærværsløftet og barn som pårørende. Disse benyttes når det er behov for å fylle BTI-modellen med mer konkret innhold.
Illustrasjon av hvordan BTI-modellen og Barn og unges helsetenester sees i sammenheng:
