Enten vi er foreldre, naboer, venner, eller jobber med barn og unge, vil mange av oss i løpet av livet komme opp i situasjoner der vi ser eller hører noe som får oss til å kjenne uro eller bekymring for barnet vårt, eller et barn eller en ungdom i nærmiljøet.
BTI-veilederen beskriver hvordan vi skal gå fram for å avklare om det er grunnlag for bekymringen vi kjenner. BTI-veilederen inneholder flere konkrete verktøy til hjelp i dette arbeidet. Fremgangsmåten og de tilhørende verktøyene er primært tiltenkt bruk i kommunale tjenester, men også privatpersoner kan ha nytte av dem. For eksempel kan Observasjonsskjema-BTI , Signal på manglende trivsel , Skala for uro: barn og unge og Skala for uro: foreldre hjelpe deg å sette ord på og definere bekymringen du opplever.
Ansatte som arbeider med barn og unge må kjenne til risiko- og beskyttelsesfaktorer og være oppmerksomme på tegn og signaler som gir grunn til bekymring for barn eller unge og dokumentere disse.
Mer informasjon finner du på siden Råd og støtte til barn, unge og familier – Hva kan en bekymring være, og hvem kan jeg kontakte?
Avvergingsplikt: I Norge har vi en lovpålagt plikt til å handle når vi får kjennskap til alvorlige lovbrudd som drap, voldtekt, vold i nære relasjoner eller seksuelle overgrep mot barn. Denne plikten kalles avvergingsplikten, og gjelder alle, både deg som jobber med mennesker og har taushetsplikt, og deg som privatperson. Mer informasjon om avveringsplikten finner du på plikt.no